Ludomani kan ses i hjernen din

Mennesker som lider av ludomani kan finne på å bruke tusenvis av kroner på poker, spillemaskiner eller betting selv om bankkontoen er tom og det ikke er nok penger til mat, husleie eller bensin. De spiller uhemmet uten å tenke videre over de konsekvensene det medfører.

Et av hovedproblemene blant mennesker som er avhengige av spill er manglende selvkontroll. De kan rett og slett ikke styre handlingene sine. Ludomaner blir ofte dømt for deres mangel på ryggrad og at de ikke klarer å stoppe mens leken er god. Et nytt interessant studie har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS viser at den manglende selvkontrollen faktisk skylles at spillerne har avvikelser i hjernen – som ikke ses hos ikke-spillere.

”Vi har vist at personer som lider av ludomani har mindre selvkontroll enn friske mennesker har, og at det er relatert til endringer i hjernen” sier Kristine Rømer Thomsen som er ph.d.-student ved Center for Integrativ Neurovidenskab ved Aarhus Universitet og har vært med på å gjennomføre undersøkelsen.

 

Ludomaner kunne ikke stoppe igjen

Etter å ha latt personer som lider av ludomani utføre en oppgave som gikk ut på å holde seg selv under kontroll og være fokuserte, nådde forskerne frem til konklusjonen. Under selve forsøket ble deltakerne bedt om å trykke på en knapp hver gang det dukket opp et kryss på monitoren foran dem – med mindre det umiddelbart etter ble vist et nytt bilde av en sirkel. Gjorde det det, skulle de ikke trykke på knappen.

Som forventet hadde ludomanene mye større vanskelighet for ikke å trykke på knappen enn de deltakerne som var friske. Alle deltok i forsøket på like vilkår. For at forskerne kunne følge godt med på hva som skjedde i hjernen i løpet av forsøket, ble alle deltakerne plassert i en MEG-scanner som kartla hjerneaktiviteten mens oppgaven ble utført.

 

Svekkede opplevelser

Ved bevisste opplevelser er det alltid en form for selvbevissthet, som uttryk for at det er en person som har opplevelsen. Det kan både være en ’minimal selvbevissthet’, som kan bestå av en opplevelse av eierskap over noen eller noe, eller det kan være en ’utvidet selvbevissthet’ som vi ofte ser det i en refleksjon av oss selv.

Forskerne var spesielt interesserte i å undersøke kommunikasjonen mellom to bestemte områder i hjernen som man vet er med på å bestemme og definere selvbevisstheten – det som hjerneforskere kaller for selvet – og som man regner med bestemmer hvor god man er til å legge bånd på seg selv. Eller bare styre seg selv i givne situasjoner.

Ved hjelp av MEG-scanneren kunne forskerne kartlegge de aktivitetene som var i de områdene av hjernen. De kunne dermed se hvordan og hvor mye områdene kommunikerte med hverandre.

Forsøket avslørte at beskjedene mellom nettverkets to viktigste områder – ’mediale prefrontal cortex/gyrus cinguli anterior’ forrerst i hjernen samt ’medial parietalcortex/gyrus cinguli posterior’ bakerst i hjernen – var svekket hos personer med sykdommen ludomani.

 

 

 

Andre typer avhengighet

Arne Møller, klinisk lektor, som også er en del av studiet, har i tidligere tilfeller dokumentert at signalstoffet dopamin i mye større grad var innblannet i de spilleavhengiges valg enn i friske forsøkpersoners tilfelle.

Ludomaner har som utgangspunkt et litt for lavt dopaminnivå, og det får dem til å lengte etter å få lov til å spille, da det kan booste dopaminnivået deres litt. Dette gjelder dog kun i de tilfellene hvor de spiller usikkert og tar risikable valg i stedet for å oppføre seg rasjonelt og tar gjennomtenkte valg.  Det er blant annet med til å forklare nettop hvorfor ludomanene velger å trykke på knappen i stedet for å holde igjen… selv når de vet at det er feil.

”Resultatene våre understreker hvor vigtig mangelen på selvkontroll er i utviklingen av avhengighet. Uansett om det handler om rusmidler eller spill. For pasientene må det være en hjelp at vi kan vise at den manglende selvkontrollen er relatert til endringer i hjernen. Det er med til å understreke at det er tale om en sykdom”, sier Kristine Rømer Thomsen.

De nye resultatene gjør ikke kun forskerne klokere på ludomani. De bidrar også til at man kan forstå generelle avhengigheter bedre.

Tidligere undersøkelser av både alkoholikere og narkomane har nemlig også vist svekket selvkontroll ved hjelp av akkurat den samme oppgaven og metoden. De danske forskerne er de første i verden som viser denne sammenhengen for ludomaner også.

Feilen, eller det vil si svakheten, ved denne undersøkelsen er desverre at man ikke kan bruke det til å vurdere hva som kommer først: Altså om den manglende selvkontrollen, behovet for risikable trekk og endringer i hjernen skylles avhengigheten av spill, eller om det var disse trekkene som fremprovoserte avhengigheten.

”Vi trenger flere studier for å kunne besvare disse spørsmålene. Det er dog viktig å påpeke at resultatene våre viser en svekket selvkontroll og relaterte endringer i hjernen som er uavhengige av tidligere narkotikamisbruk. Det tyder umiddelbart på at det faktisk er endringerne i hjernen og den manglende selvkontrollen som kom først”, sier Kristine Rømer Thomsen

About Author:

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *