Pokerlegenden Stu Ungars tragiske skjebne

Stu Ungar

Casinoportalen.dk har sett nærmere på en pokerspiller hvis navn desverre har gått i glemmeboken. Dette skylles kanskje at han døde for nesten 10 år siden. Her på Casinoportalen syns vi dog fortsatt at Stu Ungar er et stort navn og dermed en artikkel værdig – faktisk var Ungar en fabelaktig pokerspiller som hadde hele verden for sine føtter inntil en dag i november 1998…

En ettermiddag i 1998 i november fant man Stu Ungar død på et motell i den billige delen av Las Vegas. En på kanten film kjørte på tven og det var oppkast på gulvet. Ungar hadde vært på harde stoffer og politiet fant det ikke nødvendig å undersøke om det var mord. Det var ikke noe penger hverken på hotellrommet eller på Ungars bankkonto. Hvis han da hadde en konto, for hans liv var et rot. Hans venner samlet inn penger for å betale for en begravelse.

Sånn avsluttet verdens beste pokerspiller sitt liv. Man regner med at han i sitt korte liv – han ble kun 38 år gammel – nådde å tjene godt og vel 700 millioner kr. i premier. Hans intelligens ble målt til rekordhøye 185, men Ungar brukte all sin intelligens på poker og Gin Rommy. Han vant det uoffisielle verdensmesterskapet i poker tre ganger som den hittil eneste, og kun hans ensomme død på Oasis Motel i Las Vegas forhindret ham i å vinne det igjen.

 

I familie med mafiaen

Ungar kunne med sin overlegne intelligens ha valgt en karriere i hvilket som helst fag, men det ble kortspill som ble hans pasjon og levebrød. Miljøet tilsa heller ikke akkurat mer velansette profesjoner. Hans familie var ungarske jøder som hadde kommet til USA før Andre Verdenskrig. Han levde og åndet i sin fars billige vertshus i Lower East Side på Manhattan. Vertshuset var hjemsted for områdets italienske og jødiske gangstere og småkriminelle. Han var en tynn liten fyr med en hyperaktiv atferd, og han elsket å høre på de voksne i vertshuset. Hans far hadde ved siden av vertshuset en inntektskilde som bokholder og utlån av penger, men da han knapt nok kunne lese ble det fort Stuss sin oppgave å føre bøkene, for han hadde et bemerkelsesverdig talent for tall.

Miljøet var råttent. Ungar selv fortalte at da han skulle stå bar mitzvah, den jødiske konfirmasjonen, var det så mange mistenkelige typer på festen, at politiet var interessert i gjestelisten. Da hans far året etter døde i armene på sin elskerinne ble gangsterne Stus venner.

På det tidspunktet hadde Stu skapt seg et rykte i baklokalene som en tallmagiker som kunne noe med kort. Han ble vervet som menig medlem av gangsterfamilien Genovese. Et tidligere straffet mafiamedlem ved navn Victor Romano kjørte en rekke illegale kortklubber på Manhattan for mafiaen. Det var Romano som lot Stu Ungar spille profesjonelt og samtidig ga ham mafia-beskyttelse. Stu Ungar sier selv om miljøet:

»Dengang på 1960 tallet var det mest italienere jeg var sammen med. Men jeg møtte også irene og jeg skal si deg at de var de hardeste, mest kaldhjertede forbannede morderne jeg møtte. Ondskapsfulle bastarder. Jeg var kun tenåring men jeg var sammen med gangstere som de fleste mennesker ikke ville være i samme rom som. Akkurat som på skolen var jeg den minste gutten i klassen, men som da hadde jeg alltid de høyeste, sterkeste og hardeste vennene«.

Han fikk raskt kallenavn som »the Kamikaze Kid«, fordi han spilte uten frykt, men han ble også bare kalt »The Kid«, fordi han var liten, tynn og lignet en ung gutt. Han veide aldri mer enn godt og vel 50 kg. Han småløp mer enn han gikk og han snakket ekstremt fort i den klassiske Lower New Yorker-jargongen som man skal til forbryterne i klassiske Supermannsserier, tegneserier av Will Eisner eller Philip Marlowes romaner for å møte.

Han startet med Gin Rommy men ble raskt fryktet som så uovervinnelig både på Manhattan og Østkysten at han ble nødt til å skifte til poker. Ingen ville spille med ham. Han benyttet sin overlegne intelligens og sin hukommelsesevne til å få en forbløffende fornemmelse for kortene og motspillernes muligheter. Hans motstandere påsto at han hadde en sjette sans, men det var hukommelse og sans for tall som gjorde han nesten uovervinnelig.

 

 

 

Stu som menneske

Hvordan var Stu Ungar som menneske? Han utviste stor sjenerøsitet ovenfor andre og elsket sin kone. Men han var avhengig både av stoff og spill. Han vant store beløp i premier, men spilte dem raskt opp på travbanen hvor hans forbløffende evne til å lese motstanderne ikke kunne brukes på hester. Like så vennlig og sjenerøs han var utenfor pokerrommet, like benhard og ubønnhørlig var han ved bordet. Han gikk målbevisst etter å vinne puljen og blanke de andre spillerne av.

Stu Ungar har selv beskrevet livet sitt slik:

»De kalte meg et monster. Da jeg var 15 massakrerte jeg folk som hadde spilt profesjonelt i 30 år. Jeg gjorde narr av dem. Ja, kanskje var jeg et slags monster«.

Stu Ungar spilte non stop dag og natt og hans dager var uten struktur. Han grep til hestevæddeløp fordi det ga en uforutsigelig spenning: »Jeg behøvde den konstante utfordringen. Det er ikke egentlig noen utfordring i å banke en gjeng tapere i kort. Men gi meg et hesteveddeløp og la meg gjette på vinneren – det fikk blodet mitt til å flyte.«

Stu tapte systematisk premiene sine på hester.

På tross av sin livsstil møtte han en jente, Madeline, som han forelsket seg i og fikk en datter med:

»Jeg elsket virkelig Madeline. Men hun lurte meg til å bli gift, og det tilgir jeg henne aldri for. Men allikevel takker jeg min heldige stjerne for at hun gjorde det, for ellers hadde vi aldri fått barnet vårt«.

Allikevel ente forholdet i skilsmisse og et forhold til sin elskede datter hvor han følte at han sviktet.

 

Verdensmesterskapet

Da Stu Ungar døde i 1998 hadde pokerbølgen fortsatt ikke helt startet. Allikevel var spillet populært, og det var mye penger i det. Det uoffisielle verdensmesterskapet ble spilt i Las Vegas. Han vant verdensmesterskapet i 1980, men kunne ikke umiddelbart bringe puljen på 300.000 dollar hjem, fordi han ikke hadde id som kunne identifisere han. Året etter vant han igjen, men pengene forsvant raskt til hestene.

De neste årene gikk med til spill og narkotika. Hans forbruk av narkotika var selvmords aktig. Han tok stoff som han spist mat. Ekstremt fort og uten å blunke. Han forteller selv:

»Jeg hadde en fest på et hotellrom. Det kom folk inn som jeg ikke kjente i det hele tatt. Damer, party-typer. De brukte stoff som hyæner spiser ådsler. Etter at det skjedde, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville kjøpe stoff for 200.000 kr. og bare se det bli brukt på den måten. Så jeg begynte å bruke det privat helt alene.«

I 1997 dukket han opp til overflaten igjen i Las Vegas for å delta i verdensmesterskapet. Han så ut som og luktet som en streifer, og han hadde ikke de 10.000 dollar som var nødvendig for å få tillatelse til å spille. Han lånte seg frem til pengene og vant tittelen. Som den foreløpig eneste som har gjort det tre ganger. Premien var på en million dollar, hvor halvdelen gikk til mannen som hadde lånt ham 10.000 dollar, og resten forsvant i løpet av få måneder.

Siden Ungars død har poker som blitt en folkesport. Millioner spiller poker på internettet og ser poker TV-programmer, og hadde Ungar ikke tapt sitt siste spill med døden på rommet i Las Vegas, ville han i dag mest sannsynlig ha vært milliardær.

Ungar ga ikke sin sosiale bakgrunn eller sine mafiavenner skylden for ulykken. Som han sa:

»Det et et gammelt ordspråk i poker som sier, at ved bordet er du din egen verste fiende. Jeg kan kun si at i mitt eget tilfelle er et sannere ord ikke sagt. Gud ga meg en gave ingen andre har. Jeg har kanskje ikke brukt det godt nok. Jeg er ikke en stor person, men det dårlige jeg har gjort, har jeg hovedsakelig gjort mot meg selv. Men dog vet jeg at jeg har skadet andre, spesielt dem som sto meg nær.«

About Author:

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *